MINNEORD OVER ARNE PRAN

Tidligere brigadesjef, oberst og PDG i D-2310 Arne Pran er død, 84 år gammel. Han var chartermedlem i Groruddalen Rotary Klubb som ble stiftet 4. mai 1981. I 34 år var han en rotarianer som levde opp til Rotarys motto " Service above self", bl.a. ved å gagne andre i privatliv, yrke og samfunn. Han opplevde seg selv som en privilegert person som ønsket å gi tilbake til samfunnet. Han var en ekte rotarianer som praktiserte 100% "Doing good in the World". Han hadde en urokkelig tro på at han kunne hjelpe medmennesker som av forskjellige årsaker falt litt utenfor. De gav han navnet "Gatas oberst".

Da vår klubb engasjerte seg i Riga og prosjektet "Hand in Hand", dagsenter for vanskeligstilte barn, brukte han sitt nettverk fra yrkeslivet til å skaffe midler som sikret klubbens støtte til senteret gjennom 20 år. For sitt sosiale-samfunnsengasjement ble han tildelt Rotarys høyeste utmerkelse "Service above self", og Hans Majestet Kong Harald V utnevnte han til ridder av 1 klasse av den kongelige St. Olavs orden. Han var også tildelt Paul Harris med flere safirer.

Arne Pran levde opp til Rotarys formål "Å stille høye etiske krav i vårt yrkesliv, vise respekt for alt nyttig arbeide og bruke hver enkelt rotarianers yrke som mulighet for å gagne samfunnet".

Hans betydelige yrkesbakgrunn og erfaringer fra store lederposisjoner i Forsvaret og

næringslivet delte han raust innen Rotarys yrkesnettverk. Han holdt mange foredrag i klubber og på konferanser om ledelse og etikk. Han var ikke nådig mot ledere som ikke tok ansvar eller som ikke var ærlige i sine motiver. Han la vekt på at god ledelse er som en skammel; den må ha tre bein for å stå støtt: "Vær ærlig, forutsigbar og motiverende!"

I Rotary blir vi alle konfrontert med 4 spørsmålsprøven: "1. Er det sant? 2. Er det rettferdig overfor alle det angår? 3. Vil det skape forståelse og bedre vennskap? 4. Vil det være det beste for alle det angår?"

Arne Pran minnet oss i klubben om hvilke forpliktelser vi har hver enkelt som medlem når han mante oss til ytterligere engasjement for mennesker med behov for vår støtte.

For meg personlig ble han en nær venn, læremester og mentor da jeg var guvernør i 2014-2015 i Distrikt 2310 og senere ved alle våre møter i eller utenfor klubben. Det faste håndtrykket, glimtet i øyet, både hjelpsom og krevende. Han var svært kunnskapsrik, en kunnskap han delte raust.

Det blir et stort tomrom etter Arne Pran i Groruddalen Rotary Klubb. Det er et hedersmenneske med stort hjerte, en person av helstøpt ved som har forlatt oss.

Vi sender våre varme tanker til hans hustru Brita som han var så stolt av og til hans familie.

Vi takker Arne for hva han har betydd for Rotary og for alle oss som fikk oppleve hans høye etiske standard.

for Groruddalen Rotary Klubb

Bjørg Månum Andersson

PDG 2014-2015

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi fikk fin presse av Akers Avis Groruddalen etter InterCity-møtet vi arrangerte på Thon Hotel Linne den 24. oktober for klubbene i Distrikt 2310 - region 2.

Skrevet av:Rolf E. Wulff 

Fortsetter kampen mot polio.

Ambassadør Khan er takknemlig for Rotarys innsats.

Bekjempelse av polio er fremdeles den store kampsaken for Rotaryklubber verden over. Det var også hovedtema da Groruddalen Rotary Klubb inviterte til Intercity-møte på Thon Hotel Linne.

Et av tre land hvor polio fremdeles finnes er Pakistan. Det var bakgrunnen for at Pakistans ambassadør til Norge, Zaheer Pervaiz Khan, var invitert til møte for å fortelle om kampen mot polio i hans hjemland.

Medisinsk ekspertise

- Den pakistanske regjeringen er selvfølgelig klar over den situasjonen, og har gjort og gjør alt den kan for å gjøre Pakistan til et poliofritt land. Siden starten på Pakistans polioutslettelsesprogram i 1994, har det vært en kolossal nedgang i antall poliotilfeller. På det tidspunktet var det rundt 20.000 årlige tilfeller av polio. I fjor ble det registrert kun åtte tilfeller, slo ambassadøren fast.

- Men så lenge viruset fortsetter å sirkulere i Pakistan, er ingen barn komplett sikret fra å bli smittet. Derfor er det alle pakistaneres ansvar å sørge for at alle barn under fem år blir vaksinert mot den dødelige sykdommen. Det skjer blant annet gjennom kontinuerlige dør-til-dør-aksjoner.

- Dette er aksjoner som følges opp av regjeringen. Det er et omfattende og dedikert opplegg med stor medisinsk ekspertise på området som jobber i tett samarbeid med statsministeren. Og den hjelpen og støtten vi får fra Rotary Internasjonalt er selvsagt av enorm betydning, påpeker ambassadør Khan.

- Rotary har tatt mange initiativ i Pakistan for å utrydde polio. I tillegg støtter de også arbeidet med å gjennomføre bedre rutiner for å bedre vaksinearbeid generelt. Rotarianere i Pakistan har arrangert en prisseremoni i Punjab for å hedre de beste poliohelsearbeiderne. De har også etablert en komité av religiøse ledere og arrangert møter for å diskutere religionsbaserte bekymringer i forhold til vaksine. Det er med stor ydmykhet jeg vil takke for det fantastiske arbeidet Rotary utfører og den hjelpen de bidrar med i Pakistan.

Havnet i rullestol

Arne Furulund, som sitter i sentralstyret for Landsforeningen for Polioskadde (LFPS), kom inn på et tema som ikke har vært så mye fremme i lyset - nemlig postpolio syndrom/senskader etter polio - som han selv lever med. Postpolio syndrom (PPS) er karakterisert av ny muskelsvakhet, smerte, tretthet og praktisk funksjonstap som utvikler seg minimum rundt 15 år etter sykdom med akutt polio, og slår vanligvis ut for fullt rundt 30 år etter den akutte poliosykdommen.

- En postpolio pasient, slik som meg selv, har en tidligere sykehistorie med polio. Jeg ble rammet av polio tre år gammel. Jeg ble forholdsvis frisk og kunne leve forholdsvis normalt opp gjennom årene, men med en del anatomiske og funksjonelle skader etter den opprinnelige sykdommen.

- Det tok forholdsvis lang tid før jeg ble rammet av postpolio. Det skjedde ut av det blå da jeg var 47 år gammel. Resultatet var at jeg havnet i rullestol, og kunne ikke lenger gå lange turer i skog og mark som jeg jevnlig hadde gjort. Etter 20 år med behandling kan jeg nå bevege meg med stokk, forteller Furulund.

Eget fagråd

LFPS har 15 fylkeslag som jobber aktivt for sine medlemmer.

- Det er meget viktig å kunne møtes og treffe likesinnede. Det er enklere å snakke med hverandre. Vi snakker naturlig nok av egen erfaring. Vi arrangerer fagdager med ulike temaer og aktiviteter og har bred internasjonal kontakt. Det har blitt forsket mye på området, og kunnskapen derfra har vi fått stor bruk for, slo Furulund fast.

Han kunne også fortelle at landsforeningen og fylkeslag arrangerer helsereiser og har et eget fagråd med legespesialist innen nevrologi, lungelege, ergoterapeut og psykolog.

- Det gir oss muligheter for å gi råd til de som henvender seg til oss. Vi har også eget respirasjons-/respiratorutvalg. Det er flere av oss som får pusteproblemer om natten. I tillegg har vi startet et eget utvalg for pasienter med innvandrerbakgrunn. Vi jobber også mot den eldre generasjonen. Blant dem finner vi mange som er vokst opp med at man ikke skal være til byrde og be om hjelp, påpeker Furulund.

Det er rundt 10.000 i Norge med postpolio-syndrom. Furulund kom også med en oppfordring om at vi alle bør revaksinere oss hvert tiende år.

2,2 milliarder vaksiner

Bjørg Månum Andersson holdt en appell hvor hun satte et historisk blikk på polio - og ikke minst Jonas Edward Sak som oppdaget og utviklet en av de aller første suksessfulle poliovaksinene.

- På 1950-tallet var det rundt 4000 smittede og rundt 500 som døde av polio i Norge. Det ble innført overvåkning av poliosmitte og vaksine mot polio ble tatt i bruk i 1956, slo hun fast.

Man startet med de aller mest utsatte, nemlig barn i de første tre klassene i folkeskolen. Da mer vaksine ble tilgjengelig i 1957, kunne også småbarn og større barn tilbys vaksine, etter hvert også ungdom og unge voksne. Til sist gikk tilbudet til alle under 40 år. Tilbudet til småbarn gikk over i det som er blitt det faste barnevaksinasjonsprogrammet.

- Helsemyndighetenes innsats i Norge har vært svært viktig. Norge har for øvrig forpliktet seg til å utrydde polio og det har ikke minst blitt Rotary sin store kampsak. Det er rundt 2,2 milliarder barn som har blitt vaksinert. Fra meget høye tall kan man slå fast at polio er 99 prosent utryddet. Men Rotary gir seg ikke. Det er nå utarbeidet en ny fem-årig strategi for å få has på den siste prosenten og endelig en slutt på polio, sier Månum Andersson.

Demokratiske prosesser

På det vel besøkte møtet fikk de tilstedeværende også et interessant innblikk i hvordan Oslosenteret jobber, av Executive director Finn Jarle Rode. Det er en stiftelse grunnlagt av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik i 2006, der personer med erfaring og kompetanse i internasjonale spørsmål kan samarbeide for fred og menneskerettigheter.

- Sentrets arbeid har fra starten vært knyttet særlig til tre hovedområder: menneskerettigheter, demokratiutvikling og interreligiøs og interkulturell dialog. En viktig del av virksomheten er å få tidligere landsoverhoder til å komme sammen for å diskutere internasjonale problemer og prøve å jobbe fram løsninger - ikke minst for land hvor menneskerettigheter har dårlige kår. Vi håper å kunne få fram forståelse for å «starte» demokratiske prosesser. Men det er ikke alltid lett, sier Rode.

- Det er mange statsoverhoder som holder fast ved makten. Selv de som man har hatt tro på i begynnelsen, har noen ganger vist seg å tviholde på den, og glemmer helt sine demokratiske lovnader. For eksempel lovet president Uhuru Kenyatta i Kenya å kjempe mot korrupsjon da han fikk makten, men dessverre har det motsatte vist seg. Heldigvis finnes det unntak og jeg kan nevne blant annet land som Rwanda og Burundi som har hatt gode fremganger.

Det kan se håpløst ut at lille Oslosenteret skal få til noe.

- Men Bondevik sitter på et enormt unikt nettverk. Han får tilgang til de fleste statsoverhoder og da har vi allerede kommet langt på vei. Da kan vi snakke direkte til hovedkilden om viktigheten og forståelse for at samarbeid er nødvendig for å få til et demokrati. I mange land er det liten forståelse og kunnskap for hvordan man skal takle både det å sitte med makten og å være i opposisjon. Men vi er optimister og har kommet langt på vei i flere land. Vi jobber også mye med viktigheten av å få med flere kvinner i styre og stell, sier Rode.

_________________________________________________________________________________________________________

Dette er hva Aker Avis Groruddalen skrev om jazz-konserten med Magnolia Jazzband i Stovner kirke 7. mai d.å.:

Jazz og kos med Rotary i kirkestuen

Magnolia Jazzband sviktet heller ikke denne gangen da de tok turen til Stovner kirke – og publikum lot seg rive med.

Skrevet av Rolf E. Wulff, Akers Avis Groruddalen

Foto: Knut-G. Lien

- Dette er bare strålende. Vi er en vennegjeng her i kveld som setter stor pris på jazz, og bedre enn dette kan det knapt bli, smiler Torbjørn Holsen, tidligere lærer ved Hasle skole og nå pensjonert knivmaker, tilknyttet Groruddalen Treskjærelag.

Han tar personlig kontakt med president i Groruddalen Rotary Klubb, Terje R. Andersson, og takker for at de nok en gang har invitert et av landets mest kjente jazzband til Stovner kirke.

Fjerde gang

- Det er hyggelig å få slike tilbakemeldinger og se at publikum koser seg, konstaterer Andersson, som er president for perioden 2018/2019.

Før konserten benyttet han anledningen å fortelle litt om Rotary generelt og egen klubb spesielt, med bakgrunn i det humanitære arbeidet som Rotary er kjent for.

- Denne konsertens overskudd skal fordeles mellom «Hand in Hand» i Riga og Frelsesarmeens gatefotball for rusavhengige. Samtidig er vi med på å skape en hyggelig kveld for lokalbefolkningen. Vi føler også at vi bidrar til å sette Groruddalen på kartet. Og så er det så viktig å bruke kirkene våre og vise den store bredden av aktiviteter som foregår innenfor deres vegger, understreker Andersson.

Foran alteret

Magnolia Jazzband trenger vi knapt å presentere. De er ganske enkelt et av landets beste jazzband og regnes som det mest «rotekte» som spiller den genuint innfødte New Orleans Revival Jazz, som har blues og salmer/ gospel som utgangspunkt. Det var nettopp sistnevnte genre som ble presentert i den første delen av konserten hvor det spilles opp foran alteret i kirkerommet. Eksempler som «Do you know my Jesus» og «What a friend we have in Jesus” – i umiskjennelige jazzversjoner.

Andre del av konserten – etter kaffe og vafler, kaker og annet godt – fant sted i kirkestuen, hvor det var gla´jazzen som ble sluppet løs for fullt. De er svært sjelden, ja kanskje aldri, at man får to unike jazz-opplevelser på en og samme kveld.

_________________________________________________________________________________________________________

over 50 unge på Ryla i  groruddalen

Fra fredag 5. til søndag 7. april var over 50 unge fra Oslo, Bærum, Asker og hele Buskerud samlet til seminar på Radisson Blu hotel Alna. Seminaret arrangeres av Rotary hvert år og betegnes RYLA som betyr Rotary Youth Leadership Award. Dette er et lederseminar for unge mellom 18 og 30 år. I 2019 og 2020 har følgende Rotaryklubber tatt på seg ansvaret for seminaret: Bryn, Oslo Nord og Groruddalen.

Her er hva Groruddalen Akers Avis skrev om dette arrangementet i avisen fredag 30. april:

Lederseminar i Groruddalen:

Rotarys unge ledere.

Over 50 unge voksne fra Oslo, Bærum, Asker og Bærum og hele Buskerud samlet seg på Radisson Blu Hotel Alna for å delta på Rotary Youth Leadership Awards (RYLA) første helgen i april.

Seminaret arrangeres av Rotary vert år og er for unge i alderen fra 18 til 30 år. Årets utgave sto rotaryklubbene Bryn, Oslo Nord og Groruddalen for. Med et mål om at deltagerne skal få et stort utbytte var både faglig innhold og nettverksbygging å finne på helgens program. Til talerstolen tok en rekke representanter fra ulike organisasjoner turen og selve åpningen tok ordfører Marianne Borgen (SV) seg av.

Flere ønsker å bo i byene, en eldre befolkning, globalisering, digitalisering og klimaendringene er alle punkter ordføreren ser på som viktige for å skape et godt samfunn å bo i fremover.

- Dere er fremtiden, fremtidens ledere. Et samfunn med store forskjeller skaper konflikter og berører oss alle. Vi må derfor jobbe med disse forskjellene og skape tillit i samfunnet. Ta med det inn i gruppearbeid, diskusjoner, drømmer og visjoner for fremtiden, fremholdt hun.

Fellesskapets rolle

Selv er Borgen opptatt av fellesskap og menneskerettigheter. Verktøy hun ser på som viktige i et samfunn, og som hun har tatt med seg fra både oppvekst og tidligere arbeid.

- Selv er jeg oppvokst på Veitvet. Å flytte inn i en bolig i en drabantby i 1954, med kjøleskap, var en lykke for familien. Oppveksten min er preget av dugnad. Sammen med fellesskap var det kjernen i lokalsamfunnet.

Med mimrestunden godt i gang passet det fint at neste taler var Jan Arne Tangerud fra Groruddalen Historielag. Gjennom foredraget «Groruddalen fra istid til nåtid» ga han et inntrykk om dagens forandringer, spesielt de siste 50-60 årene med en befolkningsvekst fra ca 5 000 til 140 000.

Lang tradisjon

Tove Steig fra Bryn RK loset alle gjennom seminarhelgen sammen med Anders Hoff, entertaineren fra Trosterud.

LEAN – løsningen på effektivitetsparadokset, lederskap på tvers av landegrenser og kultur, etikk i næringslivet, verdibasert ledelse og trender i fremtidens arbeidsliv er alle temaer de unge rotarianere fikk ta del i og høre mer om. RYLA har vært et offisielt rotaryprogram siden 1971.

Det første seminaret ble holdt i Lillehammer – på Nansen-skolen. Målsettingen har vært og fortsatt er å gi fremtidens ledere impulser og ideer til et godt lederskap innen næringsliv, organisasjonsliv og forvaltning. Groruddalsklubbene vil også stå for neste års seminar.

Skrevet av: Martine Myhre og Kjartan Eide.

Her er et foto av deltagere, innledere/ foredragsholdere og arrangører.

_________________________________________________________________________________________________________

latvia takker GRK for årelang innsats

Medlemmer fra Groruddalen RK og Bryn RK som var til stede på mottakelsen i den Latviske ambassade.

_________________________________________________________________________________________________________

gave til frelsesarmeen

_________________________________________________________________________________________________________

utmerkelse til groruddalen rk

Tekst og foto: Kjell Olav Sannes

_________________________________________________________________________________________________________

gave til frelsesarmeen

_________________________________________________________________________________________________________

Her er hva journalist Ørjan Brage fra Akers Avis Groruddalen skrev om InterCitymøtet som Groruddalen Rotary Klubb arrangerte i den nye Bjerkesalen på Thon Hotel Linne den 23. oktober i år.

Intercity-møte i Groruddalen Rotary:

Sykehusdirektøren til pers

Med sykehussituasjonen på dagsordenen var det stor spenning knyttet til tirsdagens store Rotarymøte.

Ørjan Brage/ Akers Avis Groruddalen

Da Groruddalen Rotary inviterte til såkalt Intercity-møte (åpent for alle Rotary-klubbene) på Thon Hotel Linné, gikk de ett steg lenger, og åpnet møtet for alle som ville delta. 

Bakgrunnen for denne varianten var et særdeles dagsaktuelt tema: Sykehussituasjonen i Oslo.

Når man i tillegg hadde klart å få ingen ringere enn OUS-direktør Bjørn Erikstein til å redegjøre for planene, var det en spent forsamling som satt klare i den nyoppussede Bjerke-salen. 

- Vi håper jo på godt nytt. Kanskje tas første spadetak før vi går i graven, sa president Terje Andersson i Groruddalen Rotary Klubb, til humring i salen. 

Viktigheten av å bygge

Første del av opplegget var enkelt og greit Erikstein som forklarte hvorfor man har så store utvidelses- og oppussingsplaner i Oslo Universitetssykehus. 

- Vi må utvide, for OUS er så stort og dekker så mange mennesker.

De fremmøtte fikk blant annet høre om satsingen på Radiumhospitalet, ny regional sikkerhetsavdeling på Ila, og naturligvis: Aker og Gaustad. Disse planene har vi presentert tidligere, og det er intet nytt under solen i denne fasen.

- Nå skal konseptutredningen styrebehandles i både OUS og Helse Sør-Øst i løpet av desember, bekreftet Erikstein. 

Grep ordet

Erikstein har glimret med sitt fravær de siste gangene Aker sykehus har blitt debattert, derfor var det mange som hadde både spørsmål og kommentarer til direktøren nå som han dukket opp i egen person. 

Maren Rismyhr, leder for Aker sykehus venner, var aller raskest på avtrekkeren. 

Hun holdt et langt innlegg om viktigheten av å beholde Aker som lokalsykehus for Groruddalen, og rakk innom både sprengt kapasitet på Ahus, hvordan bydelenes pressede økonomi gjør det vanskelig å bygge opp den nødvendige kompetansen, og ikke minst: 

- Vi jublet da Aker-planene ble lagt fram i 2016. Nå er vi urolige. Planen deres vil splitte Groruddalen i tre, og dette oppleves som et svik. Hvor skal Stovner og Grorud finne sykehusplasser i 2028?

- De skal også inn på Aker, men først i andre etappe, estimert til 2032, svarte Erikstein. 

- Men det er jo ikke sikkert det blir noen andre etappe, kontret Rismyhr. 

- Det må det bli, var det korte svaret. 

Forstår bekymringen

Aker Sykehus Venner (ASV) var på ingen måte ferdig, selv om Rismyhr satte seg ned igjen. Neste opp var Elin Risåsen:

- Dette nærhetsprinsippet er det en stund siden vi har hørt noe om. Nå må vi i Bjerke reise helt fra øst til helt i vest i Oslo. Hva skjer med nærheten?

- Jeg kan ikke svare på dette nå, men jeg forstår bekymringen deres. Vi snakker med Helse Sør-Øst om disse tingene, og skal rydde opp i dette, svarte Erikstein

Inger Ljøstad fra Alnas råd for funksjonshemmede var på sin side bekymret for at man ikke tar inn over seg befolkningsveksten sett under ett. 

- Med disse planene vil vi trenge enda et lokalsykehus. Allerede i dag har Ahus 96 prosent dekning, og mangler 60 senger. 
Erikstein gjorde sitt for å berolige: 

- Joda, vi ser på både befolkningsvekst og behov, det er derfor vi vil øke antallet sengeplasser med 23 prosent. Jeg må også minne om at Ahus ikke er mitt bord, det er Helse Sør-Øst. 

Kritikk fra sine «egne»

Det var ikke bare ASV som ville ha svar fra direktøren. Fra gulvet kom det blant annet spørsmål om hvordan man skulle få råd til alle disse prosjektene, oppfordring om å ikke spare på noe, og en bekymring fra hvordan OUS skulle administreres med de enorme utvidelsene. 

Det kom også fram at det aldri ble utredet noe alternativ for Ullevål/Aker-kombinasjonen. 

Interessant nok ble flere av disse kommentarene og spørsmålene levert fra nåværende eller tidligere høytstående ansatte ved forskjellige sykehus i Oslo-regionen. Ting tyder altså på at det ikke er skjønn enighet innad i OUS heller. 

Erikstein svarte etter beste evne, men understreket at saken er såpass komplisert og omfattende at det er vanskelig å gi utfyllende svar over bordet. 

Tue som kan velte lasset?

Sistemann som plukket opp mikrofonen var arkitekt Dag Hovland, og han satt klar med en potensiell bombe. 

- Hvis man leser sakspapirene, så ser man at Riksantikvaren fraråder det gjeldende alternativet, og vil komme med innsigelser hvis det er det som fremmes. Hva gjør man hvis planene ikke kommer gjennom reguleringsfasen?

Erikstein kjente seg ikke igjen i den beskrivelsen, og sier man sitter i tett dialog med både riks- og byantikvaren. 

- Tilbakemeldingene vi får derfra høres ikke ut som det du legger fram. 

- Da må dette ryddes opp i, for det materialet som ligger tilgjengelig er helt entydig, avsluttet Hovland. 

Da gjensto det bare for President Terje Andersson å takke sykehusdirektøren for å være sporty nok til å stille opp og fikk overlevert en liten gave eller to som takk for innsatsen, og ønske til sist alle fremmøtte vel hjem med en solid klang i Rotary-bjella.

 ooooooOOOOOOoooooo

Få en slutt på polio

Sykehussaken var hovedretten på Rotarymøtet, men forretten var slett ikke så verst den heller. Bjørg Månum Andersson holdt et engasjert innlegg om Rotarys bidrag i kampen mot sykdommen polio. Foreningens engasjement begynte tilbake i 1978, da man gjennomførte et vellykket vaksinasjonsprogram på Fillippinene. I 1985 startet så «The polio plus program», og det er dette arbeidet man fortsatt holder på med i 2018. 

Fortsatt aktuelt
Norge ble erklært poliofritt i 1968, men den forferdelige sykdommen er fremdeles ikke utryddet på verdensbasis. I 2018 er det meldt om 15 tilfeller i Afghanistan og fire tilfeller i Pakistan. Det eneste effektive tiltaket er vaksinasjon. For å endelig klare å ta knekken på sykdommen har Rotary slått seg sammen med milliardæren Bill Gates, og de bruker 450 millioner dollar i perioden 2017-19 på prosjektet «End polio now»

______________________________________________________________________________________________

minneord om egil thorstensen

Skrevet av Magne Eilertsen

Groruddalen Rotary Klubb mottok torsdag 6. september det triste budskapet om at vårt medlem Egil Thorstensen var gått bort. Han var født i Oslo 9. august 1950 og ble således kun 68 år. Egil var ekte oslogutt og vokste opp på Manglerud. Han flyttet etter hvert til Lindeberg hvor han i mange år bodde sammen med sin danske kone Lizette.

Egil ble opptatt som medlem av Rotary og vår klubb i 2005. Han var et ivrig medlem som raskt ble med i komiteer og styret. I årene 2008 – 2013 var han kasserer i klubben. Han ble valgt som innkommende president i 2013  og således president i klubben i rotaryåret 2014 – 15.

Egil vil bli husket som et engasjert medlem i klubben. Han ble benyttet i de tilfeller hvor det var nødvendig med en som hadde  erfaring, og som var kompetent til å formulere seg skriftlig. Derfor fikk han ansvaret for å gjennomgå og revidere klubbens lover og vedtekter. Det var et stort og viktig arbeid som han utførte til alles tilfredshet og som ble enstemmig vedtatt på Årsmøtet.

Egil var rimelig god på databehandling. Derfor fikk han ansvaret for klubbens Facebook-side. Han tok bilder og skrev tekst fra klubbens medlemsmøter, og sørget for at dette ble omgående lagt ut på Facebook, faktisk under selve møtet.

Egil sluttet sitt yrkesaktive liv som ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet. Der hadde han ansvar for postsaker. I denne sammenheng måtte han reise mye til forskjellige land rundt i verden for å representere Norge og å møte andre lands representanter. Mange av disse reisene fikk klubbens medlemmer "være med på" gjennom hans reiseskildringer.

Egil var et fint og godt menneske som ble satt pris på av klubbens medlemmer, og han var et særdeles engasjert medlem. Han var meget kunnskapsrik og bidro gjerne med faktaopplysninger under diskusjoner i klubben.

Vi lyser fred over Egil Thorstensen sitt minne og føler med Lizette og deres to barn, Magnus og Heidi, som har mistet sin mann og sin far.

_________________________________________________________________________________________________________

krig og sånn

en "tre-minutter" av Egil Thorstensen

På klubbens medelmsmøte den 17. april 2018 hadde vårt medlem, Egil Thorstensen, en "3-minutter" som var så tankevekkende og aktuell at den fortjener å bli gjengitt i sin helhet.

I påsken var Lizette og jeg og besøkte inngiftet familie i Irland, som dere har hørt om tidligere. Blant annet hørte vi om munkene på Skellig Michael, en forreven steinøy rett utenfor området der vi var. Munkene ute på øya var der i rundt 500 år, og fikk innimellom uønsket besøk av noen av våre stolte forfedre, vikinger fra Norge, som plyndret og drepte. Jeg hadde egentlig tenkt å snakke om disse øyenes historie, men dere har kanskje lest artikkelen min i Akers Avis for en uke siden, så det behøver jeg ikke. Men ikke glem vikingene.

For tiden leser jeg en bok som heter The End of Byzantium, - slutten for Bysants, eller området styrt fra Konstantinopel (som nå heter Istanbul), dvs. slutten på kristendommen i området i 1453, og all krigingen og herjingene som skjedde i århundrene før, men også under og etter dette. Boken forteller mange detaljer om hvordan maktkampen internt i begge leire og mellom de to sivilisasjonene, kristendommen og islam, foregikk. For å sikre at arverekkefølgen gikk den vei den kristne despoten ønsket, sørget han for at unge, mannlige arvinger (dem var det mange av) som ikke var ønsket, ble kvalt mens de var små, så var man kvitt dem. Tortur av både muslimske motstandere og uønskede folk i slekta for å oppnå det man ville, var ikke ukjent. Det er ikke hyggelig lesning. Og begge sider var egentlig like ille.

Så, - for noen dager siden, fikk vi nyheten rett opp i fanget: USA, Storbritannia og Frankrike bombet visse områder i Syria, begrunnet med at myndighetene der hadde brukt gassangrep mot sin egen befolkning. I timene som fulgte fikk vi mange grusomme detaljer, og så fant NRK på å minne oss om at dette ikke er det eneste stedet hvor det skjer grusomheter. Korrespondent Kristin Solberg intervjuet dagen etter krigsofre, kvinner og barn, i Jemen. Jeg må innrømme at det ble vanskelig å holde tilbake tårene når jeg så bilder av uthungrede og syke småbarn, som ikke fikk mat fordi motparten ikke vil la dem få nødrasjoner, som fantes på skip i havnen.

Samtidig vet vi at egentlig – egentlig – så er det fredeligere i verden nå enn noen gang før, sier ekspertene. Det har altså vært mye mer krig og grusomheter i tidligere tider, selv bare for noen få årtier tilbake. Og dere husker at vi hadde uønsket besøk sørfra her i Norge også, som holdt opp for 73 år siden.

Det kan godt hende at det er riktig at alt var verre før. Men det er ikke bra å vite at folk i flere deler av verden lider minst like mye som forfedrene i tidligere tider, selv om man i andre land kanskje har det mye fredeligere. Og i våre dager får vi dette inn i stua, så vi med egne øyne kan se hvor ille det er der hvor folk ikke kan enes, men griper til våpen og grusomheter for å løse konflikter seg i mellom. Stormaktene i dag har mistet evnen til å samarbeide, så faren for uheldig utvikling både her og der er til stede.

Da er det jeg tenker: du verden hvor heldige vi er, som nå bor i et fredelig hjørne av verden, kanskje det aller fredeligste, og i tillegg mest velstående, med de lykkeligste mennesker på jord. Det har ikke kommet av seg selv, det er blitt kjempet fram av våre foreldre og besteforeldre, delvis også av oss selv, i tillegg til at vi har vært heldige med olje og slikt. Men det er et faktum at det for tiden neppe er noe bedre sted på denne jord å bo, enn akkurat her. Vi har et styresett der politikere, selv de verste motstandere, aksepterer at demokratiet skal fungere, velgerne bestemmer, og man kan snakke sammen selv om man ikke er enige. Verbal krangel er ikke det samme som gassangrep, kuler og bomber. Så vi har det godt.

Da kommer spørsmålet: vet vi å sette nok pris på dette? Tar vi inn over oss at dette ikke har kommet av seg selv, men at det er menneskeskapt, og at det må passes på? Det skal så lite til før det rakner, før vi igjen havner i uføret og begynner å drepe og torturere hverandre for å nå våre egne mål. Lar vi ungdommen, som skal overta etter oss, forstå hvor dyrebart samfunnet vårt er, hvor viktig det er at vi tar vare på det, hver dag, hele året? Jeg tror vi må sette oss ned og sammen med de neste generasjonene bli enige om hvordan vi kan videreutvikle dette samfunnet som er så dyrebart, så viktig å bevare, slik at etterslekten kan overta et samfunn som er minst like godt, like fredelig og velstående, som det vi selv opplever. Vi har ingen tid å miste.

_________________________________________________________________________________________________________

Akers Avis Groruddalen skrev om klubbens InterCity-mote den 27. 10. 2017.

Polio og norsk forsvar

Da Groruddalen Rotary inviterte til åpent medlemsmøte (InterCity-møte) på FN-dagen og Verdens Poliodag hadde de invitert generalløytnant og president i Norges Røde Kors, Robert Mood, for å fortelle litt om forsvaret i et større perspektiv.

Tekst og foto: Rolf E. Wulff / Akers Avis Groruddalen

Ikke så rart at sistnevnte sto på programmet, for kampen mot polio er blitt Rotarys store fanesak på verdensbasis. Da både «verdens poliodag» og den internasjonale FN-dagen fant sted samme kveld som møtet ble arrangert, ble også Robert Mood invitert.

Det er for øvrig tredje gang at Groruddalen Rotary Klubb har avholdt møte på FN-dagen. Siden så to viktige temaer sto på programmet valgte man å arrangere et såkalt «intercitymøte» hvor alle rotarianere ble invitert, og samtidig annonsere at møtet var åpent for alle.

Et lite steg

Distriktsguvernør i Distrikt 2310, Stig Asmussen, kunne fortelle at man nå er veldig nær ved å kunne konstatere at Polio er utryddet.

Rotary har bestemt at man på verdensbasis skal samle inn 50 millioner dollar i hvert av de tre kommende årene. Hvis de klarer målet, har Bill Gates sagt at han donerer det dobbelte av den summen. Altså 300 millioner dollar og til sammen 450 millioner. Som et lite steg på veien kunne han overlevere 300.000 kroner som er blitt samlet inn fra de seks Rotary-distriktene i Norge (NORFO) til Bjørg Månum Andersson, som er koordinator for internasjonal sone 16 (Polen, Litauen, Norge, Danmark, Island og deler av Sverige).

- Jeg skal sørge for at dette blir formidlet videre i vår felles kamp mot polio, konstaterte den tidligere distriktsguvernøren (2310), som også har hatt en presidentperiode i Groruddalen Rotary Klubb. Sistnevnte klubb ga også 12.000 kroner på egen hånd.

Svake helsesystemer

Dagens situasjon innenfor polio ble formidlet av fagdirektør Hanne Nøkleby fra Folkehelseinstituttet.

- I 2017 er det registrert kun 11 tilfeller. Fem i Pakistan og seks i Afghanistan. Men i nyere tid har vi sett at tilfeller har dukket opp i for eksempel Nederland i 1991/92 og et voldsomt utbrudd i Nigeria i 2004 (som nå er under kontroll), samt over 400 tilfeller i Tadsjikistan som også er under kontroll.

- Det var også utbrudd i Somalia og Syria i 2013. Det er først og fremst krigsherjede land med svake helsesystemer som rammes. Siste tilfelle av smitte i Norge var i 1969, mens det i 1992 var det siste tilfelle av importert polio - men så lenge polio finnes kan smitten komme hit, konstaterte Nøkleby.

Selv om man er veldig nær full utryddelse, er de tilfellene som er igjen vanskelig å håndtere. Dessuten vil man ikke konstatere full utryddelse før det har gått tre år etter siste tilfelle.

- Det må fortsatt kjempes. Det trengs fortsatt midler, så det er godt at Rotary fortsetter innsatsen.

Skape tillit

Generalløytnant Robert Mood har nettopp gått inn i rollen som president i Røde Kors. Han ble invitert for å si noen ord om forsvaret i et større perspektiv. Han har en enorm erfaring, både nasjonalt og internasjonalt, og kunne ha snakket i timevis, men han fikk formidlet noen tanker i løpet av en halv time. Han begynte med tiden fra andre verdenskrig til muren falt i 1999.

- Det var en statisk epoke hvor vi hadde et stort reservebasert forsvar med mye utstyr og mange soldater som ville ha bitt godt fra seg hvis det hadde vært nødvendig. Det var designet slik at vi skulle holde ut noen måneder før hjelpen kom for så å slå tilbake, slo Mood fast.

Han la samtidig til at vi hadde - og fremdeles har - et godt forhold til Sovjet/Russland. Fasthet, styrke, forutsigbarhet og dialog bidrar til å skape denne tilliten. Han mener for øvrig at det er uakseptabelt at Russland gikk inn i Krim.

Dagens situasjon, hvor det har foregått store nedskjæringer er totalt annerledes.

- De soldatene vi har er i verdensklasse og nyter stor respekt internasjonalt når de er ute på oppdrag. Og det best utførte oppdraget er når du kommer hjem med magasinene fulle, sier Mood.

Han mener Norge har tatt på seg et sterkt moralsk ansvar med engasjement verden over. Og pekte også på Norges rolle som en svært betydningsfull energi-, olje- og gass-leverandør.

- Det er feil når man sier at Norge er et lite land internasjonalt - vi er betydningsfulle!

Skikkelige folk

Overnasjonale organisasjoner (for eksempel FN og NATO) er i dag mer utfordret enn for bare 10 år siden. Det er kappløp i rommet, nye våpentyper, roboter, laser og fjernstyrte droner.

- Og nå er det meste digitalisert, hvor utviklingen går ekstremt fort. Det kan samtidig virke kaotisk med rivaliseringssituasjonen mellom stormaktene, slik som i perioden 1885-1914. Men det er blant annet færre enevelder enn for 20 år siden, så det er absolutt ikke håpløst. Og våre viktigste våpen fremover vil bli oss mennesker, kompetanse, verdier og humanitet, mener Mood.

Det hele ble avrundet med en liten spørrerunde hvor temaene tok for seg blant annet IS, Midtøsten, Kina, Korea og USA.

- IS og andre terrorgrupper vil nok dessverre leve videre. Men husk for all del at dette er ekstremister. Tro ikke et sekund at dette er hva den vanlige muslim ønsker. Det er viktig, poengterte Mood.

Han var ikke overrasket over at han fikk spørsmål om sitt syn på Donald Trump.

- Generalene rundt ham er skikkelige folk. De gjør meg rolig. Sjefen sjøl bør jeg kanskje ikke si for mye om. Men jeg føler at de har ham under kontroll.